 |
| (www.http://ndla.no/nn/node/86801?fag=2603) |
Barndom Psykologien endret seg i tiden før og etter 1960- årene.
Denne bloggen handler kort om dagens syn på barndom og utvikling. Tidligere teorier om barns utvikling har endret seg radikalt. Det har fremkommet ny kunnskap fra store empiriske studier. Dette har gjort at forskere i dag har endret sitt syn på barnet og dets utvikling. Endringene betraktes derfor som et paradigmeskifte som skiller tiden før og etter 1960- årene. Hva et paradigmeskifte er blir redegjort senere i teksten.
Begrepet teorier i denne teksten refererer til psykologiske oppfatninger som har påvirket barnepsykologien i sterk grad, og som kan forklarer barns utvikling universelt på grunnlag av generelle begreper (Sommer, 2014, s,52).
Denne bloggen handler kort om dagens syn på barndom og utvikling. Tidligere teorier om barns utvikling har endret seg radikalt. Det har fremkommet ny kunnskap fra store empiriske studier. Dette har gjort at forskere i dag har endret sitt syn på barnet og dets utvikling. Endringene betraktes derfor som et paradigmeskifte som skiller tiden før og etter 1960- årene. Hva et paradigmeskifte er blir redegjort senere i teksten.
Begrepet teorier i denne teksten refererer til psykologiske oppfatninger som har påvirket barnepsykologien i sterk grad, og som kan forklarer barns utvikling universelt på grunnlag av generelle begreper (Sommer, 2014, s,52).
Barndomspsykologi
For å forstå hva barndomspsykologi er, må man først se på hvert ord barn
og psykologi.
Et barn er
først og fremst et menneske, et barn er i en utvikling fase fra
fødsel til pubertet( wikipedia).
Psykologien
handler også om mennesker (og dyr) som vitenskapelige studier av den fysisk og sosiale omverden,
hvor menneskers handlinger, vurderinger, følelser og opplevelser, og også
deltakelsen i sosialt nettverk og samfunnet. Derfor kan det sies at utviklingspsykologien er nøkkelen til å forstå all menneskelig fungering
Utviklingspsykologi handler om forandringer som bringer barnet fremover og gjør det større i en psykologisk forstand. Med dette menes at når vi som fagfolk skal samarbeide med barn trenger vi kunnskap. Vi trenger mer nøyaktig kunnskap enn våre egne personlige erfaringer om barn. Empirisk og teoretisk kunnskap er hva vi trenger. Derfor kan det sies at utviklingspsykologi er en av de faglige disiplinene som tilbyr kunnskap om barn. I utviklingspsykologien er fokuset måter barnet forandrer seg på gjennom oppveksten (Gulbrandsen, 2014, s, 13).
En kan karakterisere utviklingen som gradvis gjør barn i stand til å takle/møte de kompetansekravene de møter i hverdagens sosiale dynamikk i kvalitative og kvantitative transisjoner i følge Sommer (2014). Det komplekse samspillet mellom kulturelle faktorer, sosial sammenhandling og det enkelte barns muligheter og begrensninger kan enten hemme eller fremme utviklingsprosessen.
I dagens samfunn er forandring en av de tingene som skjer konstant. Samfunnet og kulturen vi lever i er preget av hurtig endring. Så om vi vil forstå fremtidens barndom, må vi derfor tolke og forstå de minste barnas sosialisering og utvikling på nye måter (Sommer, 2014, s, 14).
Sett i lys av et historisk perspektiv ser vi at samfunnet har endret seg, og dagens fokus er på dagens virkelighet, i denne teksten er det små barn i den senmoderne verden. Samfunnsforskere er er uenige om hva som utgjør de viktigste aspektene ved samfunn preget av rask endring, så er det desto mindre uenighet om det faktum at vår tidsalder skiller seg ut fra tidligere tidsaldre. Så det som er et faktum er at disse samfunnsendringene har utfordret både vanlige oppfatninger om typiske sosialiseringsmønstre og hva som er en normal utvikling sier Sommer (2014).
Paradigmeskifte
Hva er et paradigme? Et paradigme blir definert som i følge Sommer (2014) et sett av grunnleggende antakelser, arbeidshypoteser, teorier og metoder som ligger til grunn for en vitenskapelig forskning innenfor. De et bestemt felt. Et paradigmeskifte betyr at de grunnleggende forutsetningene har endret seg fundamentalt. Dette er et resultat av forskning og kunnskap.
Utviklingspsykologi handler om forandringer som bringer barnet fremover og gjør det større i en psykologisk forstand. Med dette menes at når vi som fagfolk skal samarbeide med barn trenger vi kunnskap. Vi trenger mer nøyaktig kunnskap enn våre egne personlige erfaringer om barn. Empirisk og teoretisk kunnskap er hva vi trenger. Derfor kan det sies at utviklingspsykologi er en av de faglige disiplinene som tilbyr kunnskap om barn. I utviklingspsykologien er fokuset måter barnet forandrer seg på gjennom oppveksten (Gulbrandsen, 2014, s, 13).
En kan karakterisere utviklingen som gradvis gjør barn i stand til å takle/møte de kompetansekravene de møter i hverdagens sosiale dynamikk i kvalitative og kvantitative transisjoner i følge Sommer (2014). Det komplekse samspillet mellom kulturelle faktorer, sosial sammenhandling og det enkelte barns muligheter og begrensninger kan enten hemme eller fremme utviklingsprosessen.
I dagens samfunn er forandring en av de tingene som skjer konstant. Samfunnet og kulturen vi lever i er preget av hurtig endring. Så om vi vil forstå fremtidens barndom, må vi derfor tolke og forstå de minste barnas sosialisering og utvikling på nye måter (Sommer, 2014, s, 14).
Sett i lys av et historisk perspektiv ser vi at samfunnet har endret seg, og dagens fokus er på dagens virkelighet, i denne teksten er det små barn i den senmoderne verden. Samfunnsforskere er er uenige om hva som utgjør de viktigste aspektene ved samfunn preget av rask endring, så er det desto mindre uenighet om det faktum at vår tidsalder skiller seg ut fra tidligere tidsaldre. Så det som er et faktum er at disse samfunnsendringene har utfordret både vanlige oppfatninger om typiske sosialiseringsmønstre og hva som er en normal utvikling sier Sommer (2014).
Paradigmeskifte
Hva er et paradigme? Et paradigme blir definert som i følge Sommer (2014) et sett av grunnleggende antakelser, arbeidshypoteser, teorier og metoder som ligger til grunn for en vitenskapelig forskning innenfor. De et bestemt felt. Et paradigmeskifte betyr at de grunnleggende forutsetningene har endret seg fundamentalt. Dette er et resultat av forskning og kunnskap.
Utiklingen av barnepsykologien de siste 30-40 årene har medført at det har skjedd et paradigmeskifte innenfor barneforskning, utviklingen har gått fra de tradisjonelle stadieteoriene som Piaget og Freud for å nevne noen til Transaksjonell- og dynamisk system- teori (Sommer, 2014,s, 45).
Sosialisering
Hva er sosialisering? Sosialisering beskrives
som en prosess som former barn til unike individer og medlemmer av et bestemt samfunn og kultur. Sosialisering dreier seg om både samfunnsmessiggjøring og individuell danning (Frønes, 2013, s, 115).
Før paradigmeskiftet beskriver sosialiseringsteoriene i sosialpsykologien og utviklingspsykologien at barnets sosialisering foregår innenfor familien, den såkalte primærsosialiseringen.
Før paradigmeskiftet beskriver sosialiseringsteoriene i sosialpsykologien og utviklingspsykologien at barnets sosialisering foregår innenfor familien, den såkalte primærsosialiseringen.
Ifølge den amerikanske sosiologen Talcott Parsons (2014) mener han at spedbarn er ikke født med kultur, ingen oppfatning av verden, språk eller moral. Dette skal barnet lære seg fra de personer som det tilknytter seg for eksempel foreldrene i den tradisjonelle kjernefamilien da kvinner ble oppfattet som husmødre og menn som forsørgere i tiden før 1960-årene, denne prosessen kalles sosialisering ( primærsosialisering).
Dette perspektivet har endret seg. I dagens moderne tid er barnet tilknyttet andre personer enn kjernefamilien, for eksempel barnehage.
Det snakkes derfor om dobbeltsosialisering. Dette innebærer at jevnaldrende små barn også bidrar i sosialiseringsprosessen, som en signifikant del av sosialiseringen i tidlig barndom, men de overskygger i følge Sommer (2014) likevel ikke foreldrenes betydning.
Modellen under illustrerer denne dobbelsosialiseringen.
Modellen under illustrerer denne dobbelsosialiseringen.
 |
REFERANSELISTE |
Frønes, I. (2013) Å forstå sosialisering. Oslo: Gyldendal akademisk forlag
Gulbrandsen, L.M. (2014) Oppvekst og psykologisk utvikling. Oslo: Universitetsforlaget AS.
Sommer, D. (2014) Barndomspsykologi små barn i en ny tid. Bergen: Fagbokforlaget.
Tetzchner, S.(2012) Utviklingspsykologi. Oslo: Gyldendal norsk forlag.
Tetzchner, S.(2012) Utviklingspsykologi. Oslo: Gyldendal norsk forlag.
Blogget bakgrunn bildet hentet fra www.dinpsykologonline.wordpress.com/2013/01/30/ma-psykisk-helse-bloggerne-skjerpe-seg/
1bilde hentet fra, http://www.ndla.no/nn/node/86801?fag=2603
2 kommentarer:
Form
Bloggen er ryddig og oversiktlig. Fint med underoverskrifter, og redegjørelser av sentrale begreper som barndomspsykologi, paradigmeskifte, og sosialisering som er relevante for temaet dere skriver om. Fint med bilde i tekst og ”sommerfuglmodell” nederst i teksten, dette er treffende og skaper et visuelt fint uttrykk.
Bakgrunnsbilde er noe misvisende i forhold til innholdet i bloggen deres, da en får inntrykk av at bloggen handler om mobbing og kroppspress. Teksten er noe kort (744 ord) i forhold til oppgavens krav om nærmere 1200 ord.
Tittel
Tittelen på selve bloggen “Barndomspsykologi”, er konkret og fin, og samsvarer med gitt oppgave. Undertitler på blogginnlegget kunne muligens vært reformulert, slik at det blir en større sammenheng mellom overskrift og teksten som kommer.
Innledning
Dere har en fin størrelse på bloggens innledning. Innledningen viser hva bloggen handler om, men vi savner kildehenvisninger til blant annet “store empiriske studier”. I innledningen viser dere fint at dere kommer tilbake til begrepet paradigmeskifte senere i teksten, men innledningen kunne også forberedt leseren på hva mer som vil komme under, og dermed gjøre flyten bedre. For eksempel hvilke temaer, eller vinklinger leseren vil få lese om i teksten.
Dere åpner innledningsvis med å avgrense dere til å snakke om dagens syn på barndom og utvikling og viser til et skille på 1960-tallet (paradigmeskifte). For å vise leseren at dere har en forståelse om hva dette paradigmeskifte dreier seg om, kunne dere ha innledet med at det tidligere var vanlig å dele inn barns utvikling i aldersinndelte faser, gjerne deskriptive. I dag ser vi barn i lys av hvilken kontekst du ser barnet i og det sosiale miljø.
Barndomspsykologi
Avsnittene her er delt inn på en fin måte, med begrepsforklaring først, og deretter det teoretiske.
Vi savner en introduksjon av begrepet “utviklingspsykologi”, og om hvordan dette begrepet blir brukt i sammenheng med “barndomspsykologi”.
Paradigmeskifte
Begrepet i overskriften blir definert på en fin måte med referanser fra pensum. Avsnittet har mye faglig interessant, og redegjør for bruken og relevansen av begrepet paradigmeskiftet.
Vi savner sidetall på første kildehenvisning.
Sosialisering
Fin begrepsavklaring av sosialisering. Sosialisering knyttes her opp til paradigmeskiftet, og dere beskriver prosessen slik den ble tolket før og etter paradigmeskiftet. Flott at dere også har fått med dobbelt sosialisering, og har med et bilde som illustrerer dette.
Savner en henvisning til hvilken bok Talcott Parsons (2014) kommer fra.
Referanseliste
Fin og relevant referanseliste, med flere pensumbøker og annet fagstoff.
Boka ”Oppvekst og psykologisk utvikling, innføring i psykologiske perspektiver er fra 2006 (ikke 2014) , og boka ”Barndomspsykologi, små barn i en ny tid” er en 2. utgave, dette bør komme frem i referanselista. Internettkildene dere har satt opp er noe mangelfulle, dere mangler forfatter, år, lesedato. Obs dere har glemt å sette opp Wikipedia kilden som dere har brukt i teksten, inn i referanselista.
Konklusjon
Av positive kommentarer:
Tittelen på bloggen ; ”Barndomspsykologi”, er relevant for hva bloggen skal dreie seg om, ut ifra gitt oppgave. Gode illustrasjoner gjør bloggen iøynefallende og spennende. Når det gjelder form viser dere en ryddig og oversiktlig blogg med mye luft mellom avsnittene. Dere har redegjort fint for en del begreper som barn, psykologi, utviklingspsykologi, sosialisering og paradigmeskifte. Som en oppsummering så tenker vi at førsteinntrykket er bra, innholdet er faglig relevant. Flere av kildene er godt referert til, og teksten er interessant og faglig.
Av konstruktive kommentarer:
Layouten kunne vært bedre presentert, slik at malen på bloggen, bilde i innledningsdel og tekst hadde samsvart bedre. Dere åpner videre opp med at det er forekommet ny kunnskap fra store empiriske studier. Hvilke store empiriske studier? Dere refererer mye til Dion Sommer. For leseren sin del kunne det vært interessant om dere forteller at Sommer tar et oppgjør med eldre studier og er kritisk til tidligere forskning. Samt fortelle hva Sommers teori går ut på. Videre refererer dere til Wikipedia som kilde. Dette er en internettkilde dere bør være forsiktig med å referere til, da hvem som helst kan legge inn opplysninger i Wikipedia. Vanskelig å vite om opplysningene fra Wikipedia er korrekte. Ordet dobbelt sosialisering blir nevnt. Savner en tydeligere definisjon på dette begrepet. Dere avslutter teksten litt brått, slik at den røde tråden blir noe fraværende. Jobb videre med kildehenvisninger og litteraturliste. Et generelt tips om å se over rettskriving, avsnitt og innhopp i teksten ellers.
Legg inn en kommentar