 |
| (www.http://ndla.no/nn/node/86801?fag=2603) |
Barndom Psykologien endret seg i tiden før og etter 1960- årene.
Denne bloggen handler kort om dagens syn på barndom og utvikling. Tidligere teorier om barns utvikling har endret seg radikalt. Det har fremkommet ny kunnskap fra store empiriske studier. Dette har gjort at forskere i dag har endret sitt syn på barnet og dets utvikling. Endringene betraktes derfor som et paradigmeskifte som skiller tiden før og etter 1960- årene. Hva et paradigmeskifte er blir redegjort senere i teksten.
Begrepet teorier i denne teksten refererer til psykologiske oppfatninger som har påvirket barnepsykologien i sterk grad, og som kan forklarer barns utvikling universelt på grunnlag av generelle begreper (Sommer, 2014, s,52).
Denne bloggen handler kort om dagens syn på barndom og utvikling. Tidligere teorier om barns utvikling har endret seg radikalt. Det har fremkommet ny kunnskap fra store empiriske studier. Dette har gjort at forskere i dag har endret sitt syn på barnet og dets utvikling. Endringene betraktes derfor som et paradigmeskifte som skiller tiden før og etter 1960- årene. Hva et paradigmeskifte er blir redegjort senere i teksten.
Begrepet teorier i denne teksten refererer til psykologiske oppfatninger som har påvirket barnepsykologien i sterk grad, og som kan forklarer barns utvikling universelt på grunnlag av generelle begreper (Sommer, 2014, s,52).
Barndomspsykologi
For å forstå hva barndomspsykologi er, må man først se på hvert ord barn
og psykologi.
Et barn er
først og fremst et menneske, et barn er i en utvikling fase fra
fødsel til pubertet( wikipedia).
Psykologien
handler også om mennesker (og dyr) som vitenskapelige studier av den fysisk og sosiale omverden,
hvor menneskers handlinger, vurderinger, følelser og opplevelser, og også
deltakelsen i sosialt nettverk og samfunnet. Derfor kan det sies at utviklingspsykologien er nøkkelen til å forstå all menneskelig fungering
Utviklingspsykologi handler om forandringer som bringer barnet fremover og gjør det større i en psykologisk forstand. Med dette menes at når vi som fagfolk skal samarbeide med barn trenger vi kunnskap. Vi trenger mer nøyaktig kunnskap enn våre egne personlige erfaringer om barn. Empirisk og teoretisk kunnskap er hva vi trenger. Derfor kan det sies at utviklingspsykologi er en av de faglige disiplinene som tilbyr kunnskap om barn. I utviklingspsykologien er fokuset måter barnet forandrer seg på gjennom oppveksten (Gulbrandsen, 2014, s, 13).
En kan karakterisere utviklingen som gradvis gjør barn i stand til å takle/møte de kompetansekravene de møter i hverdagens sosiale dynamikk i kvalitative og kvantitative transisjoner i følge Sommer (2014). Det komplekse samspillet mellom kulturelle faktorer, sosial sammenhandling og det enkelte barns muligheter og begrensninger kan enten hemme eller fremme utviklingsprosessen.
I dagens samfunn er forandring en av de tingene som skjer konstant. Samfunnet og kulturen vi lever i er preget av hurtig endring. Så om vi vil forstå fremtidens barndom, må vi derfor tolke og forstå de minste barnas sosialisering og utvikling på nye måter (Sommer, 2014, s, 14).
Sett i lys av et historisk perspektiv ser vi at samfunnet har endret seg, og dagens fokus er på dagens virkelighet, i denne teksten er det små barn i den senmoderne verden. Samfunnsforskere er er uenige om hva som utgjør de viktigste aspektene ved samfunn preget av rask endring, så er det desto mindre uenighet om det faktum at vår tidsalder skiller seg ut fra tidligere tidsaldre. Så det som er et faktum er at disse samfunnsendringene har utfordret både vanlige oppfatninger om typiske sosialiseringsmønstre og hva som er en normal utvikling sier Sommer (2014).
Paradigmeskifte
Hva er et paradigme? Et paradigme blir definert som i følge Sommer (2014) et sett av grunnleggende antakelser, arbeidshypoteser, teorier og metoder som ligger til grunn for en vitenskapelig forskning innenfor. De et bestemt felt. Et paradigmeskifte betyr at de grunnleggende forutsetningene har endret seg fundamentalt. Dette er et resultat av forskning og kunnskap.
Utviklingspsykologi handler om forandringer som bringer barnet fremover og gjør det større i en psykologisk forstand. Med dette menes at når vi som fagfolk skal samarbeide med barn trenger vi kunnskap. Vi trenger mer nøyaktig kunnskap enn våre egne personlige erfaringer om barn. Empirisk og teoretisk kunnskap er hva vi trenger. Derfor kan det sies at utviklingspsykologi er en av de faglige disiplinene som tilbyr kunnskap om barn. I utviklingspsykologien er fokuset måter barnet forandrer seg på gjennom oppveksten (Gulbrandsen, 2014, s, 13).
En kan karakterisere utviklingen som gradvis gjør barn i stand til å takle/møte de kompetansekravene de møter i hverdagens sosiale dynamikk i kvalitative og kvantitative transisjoner i følge Sommer (2014). Det komplekse samspillet mellom kulturelle faktorer, sosial sammenhandling og det enkelte barns muligheter og begrensninger kan enten hemme eller fremme utviklingsprosessen.
I dagens samfunn er forandring en av de tingene som skjer konstant. Samfunnet og kulturen vi lever i er preget av hurtig endring. Så om vi vil forstå fremtidens barndom, må vi derfor tolke og forstå de minste barnas sosialisering og utvikling på nye måter (Sommer, 2014, s, 14).
Sett i lys av et historisk perspektiv ser vi at samfunnet har endret seg, og dagens fokus er på dagens virkelighet, i denne teksten er det små barn i den senmoderne verden. Samfunnsforskere er er uenige om hva som utgjør de viktigste aspektene ved samfunn preget av rask endring, så er det desto mindre uenighet om det faktum at vår tidsalder skiller seg ut fra tidligere tidsaldre. Så det som er et faktum er at disse samfunnsendringene har utfordret både vanlige oppfatninger om typiske sosialiseringsmønstre og hva som er en normal utvikling sier Sommer (2014).
Paradigmeskifte
Hva er et paradigme? Et paradigme blir definert som i følge Sommer (2014) et sett av grunnleggende antakelser, arbeidshypoteser, teorier og metoder som ligger til grunn for en vitenskapelig forskning innenfor. De et bestemt felt. Et paradigmeskifte betyr at de grunnleggende forutsetningene har endret seg fundamentalt. Dette er et resultat av forskning og kunnskap.
Utiklingen av barnepsykologien de siste 30-40 årene har medført at det har skjedd et paradigmeskifte innenfor barneforskning, utviklingen har gått fra de tradisjonelle stadieteoriene som Piaget og Freud for å nevne noen til Transaksjonell- og dynamisk system- teori (Sommer, 2014,s, 45).
Sosialisering
Hva er sosialisering? Sosialisering beskrives
som en prosess som former barn til unike individer og medlemmer av et bestemt samfunn og kultur. Sosialisering dreier seg om både samfunnsmessiggjøring og individuell danning (Frønes, 2013, s, 115).
Før paradigmeskiftet beskriver sosialiseringsteoriene i sosialpsykologien og utviklingspsykologien at barnets sosialisering foregår innenfor familien, den såkalte primærsosialiseringen.
Før paradigmeskiftet beskriver sosialiseringsteoriene i sosialpsykologien og utviklingspsykologien at barnets sosialisering foregår innenfor familien, den såkalte primærsosialiseringen.
Ifølge den amerikanske sosiologen Talcott Parsons (2014) mener han at spedbarn er ikke født med kultur, ingen oppfatning av verden, språk eller moral. Dette skal barnet lære seg fra de personer som det tilknytter seg for eksempel foreldrene i den tradisjonelle kjernefamilien da kvinner ble oppfattet som husmødre og menn som forsørgere i tiden før 1960-årene, denne prosessen kalles sosialisering ( primærsosialisering).
Dette perspektivet har endret seg. I dagens moderne tid er barnet tilknyttet andre personer enn kjernefamilien, for eksempel barnehage.
Det snakkes derfor om dobbeltsosialisering. Dette innebærer at jevnaldrende små barn også bidrar i sosialiseringsprosessen, som en signifikant del av sosialiseringen i tidlig barndom, men de overskygger i følge Sommer (2014) likevel ikke foreldrenes betydning.
Modellen under illustrerer denne dobbelsosialiseringen.
Modellen under illustrerer denne dobbelsosialiseringen.
 |
REFERANSELISTE |
Frønes, I. (2013) Å forstå sosialisering. Oslo: Gyldendal akademisk forlag
Gulbrandsen, L.M. (2014) Oppvekst og psykologisk utvikling. Oslo: Universitetsforlaget AS.
Sommer, D. (2014) Barndomspsykologi små barn i en ny tid. Bergen: Fagbokforlaget.
Tetzchner, S.(2012) Utviklingspsykologi. Oslo: Gyldendal norsk forlag.
Tetzchner, S.(2012) Utviklingspsykologi. Oslo: Gyldendal norsk forlag.
Blogget bakgrunn bildet hentet fra www.dinpsykologonline.wordpress.com/2013/01/30/ma-psykisk-helse-bloggerne-skjerpe-seg/
1bilde hentet fra, http://www.ndla.no/nn/node/86801?fag=2603
